En reguleringsplan for Ullsfjordforbindelsen kan ikke ta 5 år å utvikle.
5 år på å lage en reguleringsplan for dette veiprosjektet som har gjennomført store deler av innholdet i regional plan, og avdekket at det IKKE er noen spesielle vanskeligheter forbundet med etableringen av UFB/NOV, høres meget merkelig ut.

St Vegvesen, sammen med Tø kommune, utarbeidet reguleringsplan for «ny trasé over Breivikeidet» på ca. 2 år. De hadde ikke en Regional Plan å bygge på og måtte således starte fra bunnen. Det slipper man å gjøre denne gang. Regional Plan for UFB er utført etter boka og vedtatt av Fylkestinget i Troms. Båndlegging av områder er f.eks gjort. Og alle bestemmelser om trase, typer tekniske løsninger, kvalitet etc på selve vegen er gjort (bortsett fra grunnboringer i Kjosen/Ullsfjorden), det man har å gjøre er detaljplanlegging, kalkyler, finansiering og høringer (de fleste er hørt, men det må gjøres en gang til). Vi kan ikke skjønne at disse skal bruke mer tid enn det tok å lage tilsvarende plan for «ny trasé. Iflg Vegdirektoratet som hadde ansvaret for bruene, er det første som må gjøres å grunnbore på begge siden av Kjosen der brua skal gå. Dette for å bestemme hva som kan lages som fylling, og hvor mye som blir bru. M.a.o. intet av det andre som er bestemt i Regional Plan trenger å gjøres noe med.

Man behøver IKKE en statlig finansiering av NOV / UFB.
Prosjektet er meget godt finansiert med fergeavløsingsmidler, bompenger og rassikringsmidler (en kombinasjon som er sjelden i norsk vegsammenheng)
Våre beregninger viser at prosjektet faktisk er overfinansiert.

Fergeavløsingsmidler
Iflg statsbudsjettet får Nordøyveien 54 mrd dette år i slike midler for å ha lagt ned 2 ferger (i tillegg har de fått 80 mill kr i engangsbeløp). Det betyr at Ullsfjordferga kan påregne å motta ca 27 mill kroner i fergeavløsningsmidler 1. driftsår. Deretter økes beløpet årlig med 2,5 % og utbetales i 45 år. Dette er HELT andre beløp enn tidligere (Rya fikk ca 8 mill kr pr år).Dette tilsier at beløpet kommer opp mot 2 mrd, men så kommer jo lånekostnadene til fradrag. Uansett er det en enorm økning av disse midlene, og husk, midlene til fylkene skal være like gode som de statsveiene får, og de får dekket alt. Vi anbefaler at Fylket (særlig adm) tar en grundig studie av prosjektet Nordøyvegen. Det vil lønne seg.

Bompenger.
Staten kommer etter eget utsagn i forbindelse med NTP-behandlingen, til å bruke det mer fremover. Det betyr at et statlig NOV-prosjekt vil delfinansieres med bompenger. Det vi har beregnet (BDO) er om et bompengeopplegg med priser i nærheten av de ferga tok på det tidspunkt (da betalte man 100 % billettpris). Det viste at man med fulle rabatter vår veldig nær å kunne betale ned et lån MED RENTER på 2 mrd kroner. Dette ville man klare med en pris som lå litt høyere enn billetter med de da gjeldende rabattene (som var store) og en årlig prisøkning på 2,5 %. Det er et problem med bompenger: Startperioden er på 15 år. Det betyr (hvis det ikke kan endres) at man må rigge lånet for nedbetaling over 15 år og derfor må byggherren ta et tilleggslån for å få betalt prosjektutførerne. Det hadde vært unødvendig hvis man kunne ha startet med 20 år. De som ikke klarer betalingen, kan søke Stortinget om forlengelse av låneperioden. Det gjøres gjerne med 5 år, men lengre perioder bør være mulig (VI driver og sjekker opp dette). Bompenger håndteres for øvrig av selskapet i Narvik og bompengebeløpet går IKKE ut over Fylkeskommunens låneramme. Så vidt vi har forstått kan bompengene komme inn på et meget tidlig tidspunkt.

Vi kan altså anta at et statlig NOV-prosjekt og et fylkeskommunalt NOV-prosjekt vil se helt likt ut når det gjelder finansiering:
Rassikring 1.170 mill kr
Fergeavløsningsmidler, ca 1.500 mill kr
Bompenger, ca 2.000 mill kr
Totalt 4.670 mill kr

Vi gjør oppmerksom på at rentene for bompengene er betalt av bompengene slik at 2 mill kronene ovenfor er netto til prosjektet. Jeg regner nemlig med at hvis staten skal eie prosjektet, vil de sikkert bruke sparte rassikringsmidler som en del av finansieringen. Og da må Fylket inn med sin 50 %. Hvis Fylket gjennomfører UFB som fylkesvei kan de forhandle med staten om å slippe å betale denne 50 %, m.a.o. at staten bidrar med sin 50 %, men fylket (som jo ikke har penger) kan slippe. Det er brukerne og Staten som betaler NOV både som fylkesvei eller riksvei.
Som dere ser er mulig finansiering større enn de foreløpige tall for investeringene, men dette er altså hva som burde være mulig å få til hvis Fylkets administrasjon fulgte opp saken mer nøye.

I tillegg kan man ved å kombinere Ny trasé med UFB/NOV spare opp mot 100 mill kroner.

Rassikring;
Når det gjelder anslaget for rassikring av HOV-fergeleiet på 200 mill kroner mener vi det er for lavt. Kompetent entreprenør som kjenner inngående til strekningen mener disse rassikringene vil kost langt over 400 mill kroner Hvor har administrasjonen hentet dette tallet fra?
I nov 2016 møtte styret i UFB St Vegvesen ad oppstart av Regional plan for UFB. Ragnhild Thorsteinsen sa straks at rutinen med rassikringsmidler var som følger: Et prosjekt som gjorde rassikringen overflødig betød at midlene til realisering av prosjektet fikk de rassikringsmidlene som ble gjort overflødige. Det ble da litt snakk om prosjekter UFB ville gjøre overflødig og det var Hov-fergeleiet og Holmbuktura, men også Reiarvika ville bli overflødig. Da var vel tallet for Holmbuktura ca 450 mill, Hov-fergeleiet ikke kalkulert og Reiarvika ikke kalkulert. Så kom Reiarvika inn på budsjettet med 270 mill kr, var der 2-3 år før administrasjonen fjernet den. Hvis vi sier 500 mill for Holmbuktura, 400 mill for Hov-fergeleiet og 270 mill, til sammen1170 mill kroner skal fylket dekke 575 mill kr STATEN skal betale 50 %, dvs 575 mill kroner. Med oppsettet fra adm vil statens 50 % av 200 mill kroner bli 100 mill kr. Rassikring består av en løsning med fri ferdsel, et varslingstårn har intet med fri ferdsel å gjøre, det gir kun litt økt sikkerhet. Derfor MÅ Hov-fergeleiet nå kalkuleres i h.h. til rassikringskart, Holmbuktura og Reiarvika legges inn igjen (tror det er to år siden Reiarvika falt ut etter å ha vært inne to, tre år) og påstanden om at Holmbuktura er rassikret med et varslingstår avkreftes.

Vi stiller oss meget undrende til at administrasjonen påstår at de ikke klarer å finansiere NOV/UFB. Vi har presentert og sendt enkle, oversiktlige tabeller som viser finansieringen. NTP bekreftet bare det vi allerede visste, og samferdselsministeren har ved to anledninger bekreftet at dette er en fylkesvei. Staten er et feilspor, og nå må fylkespolitikerne våge å ta det riktige økologiske, samfunnsmessige og utviklingsmessige ansvaret og få i gang reguleringsarbeidet med Norges beste vegprosjekt – i Troms fylkes regi.